VHF: Hvordan få mest
mulig ut av radioen din

VHF: Hvordan
få mest
mulig ut av
radioen din

Ett av de viktigste kommunikasjonsverktøyene om bord på et fartøy er VHF-radioen. Kevin Soole og Leigh Armstrong forklarer hvorfor og gir tips om hvordan du får mest mulig ut av radioen din.

Mobiltelefonene våre gir flere kommunikasjonsmetoder enn vi noen gang kunne ha forestilt oss. Fra taleanrop til video, tekst til sporing, har det å holde kontakten blitt big business. Ringvirkningen i den maritime verden har også vært stor, med mobil- og satellittkommunikasjon som også har spilt sin rolle i måten vi kommuniserer på til sjøs.

Til sammenligning ser det ut til at konvensjonell maritim radiokommunikasjon har endret seg lite i løpet av denne tiden, noe som gjør det fristende å spørre om radioer fremdeles er nødvendige, spesielt om bord i fritidsfartøy, når mobiltelefoner er så praktiske og effektive.

Men realiteten er at radio fortsatt er en viktig kommunikasjonsenhet. VHF (Very High Frequency) er det mest brukte systemet og har utviklet seg i løpet av denne perioden med en rekke nye funksjoner som gjør det til en enklere, tydeligere og en enda mer pålitelig form for kommunikasjon.

En av nøkkelfaktorene å vurdere er rekkevidden. VHF er begrenset av siktelinjen. Med andre ord må radiosignalet ha en klar, uhindret vei mellom senderen og mottakeren for å fungere. Hvis en av enhetene er bak en landmasse som et fjell eller en høyde eller under jordens krumning, kan overføringen bli blokkert eller svekket.

Dette betyr at det er relativt enkelt å estimere det potensielle maksimale området for et VHF-signal basert på de relative posisjonene til sender- og mottakerantennene. Enkelt sagt, jo høyere antennene er, jo lenger kan de se, og jo større er kommunikasjonsrekkevidden.

VHF-radioens rekkevidde bestemmes av summen av de to antennehøydene og jordens krumning. Jo høyere antennen er montert på fartøyet ('B' og 'C'), jo lenger er VHF-rekkevidden.

Simpleks, dupleks og DSC

Det neste grunnleggende aspektet er måten kommunikasjon skjer på i det maritime VHF-båndet. Det er tre viktige metoder – simpleks og dupleks (som sender og mottar standard talekommunikasjon) og DSC (Digital Selective Calling – som sender og mottar digital kommunikasjon.)

Simpleks

Simpleks sender og mottar på samme frekvens og brukes vanligvis for anrop fra skip til skip. Avhengig av atmosfæriske forhold vil rekkevidden vanligvis være rundt 20 nautiske mil.

Den internasjonale sikkerhetskanalen 16 er simpleks, slik at ethvert fartøy kan høre og snakke med andre fartøy innen rekkevidde.

Simpleks bruker samme VHF-frekvens for å sende og motta.

Eksempel – CH16:

TX = 155 000 MHz

RX = 155 000 MHz

Dupleks

Sender og mottar på forskjellige frekvenser og bruker en landbasert repeaterstasjon for å videreformidle overføringer imellom. Fordi dette fremdeles er en VHF-frekvens, gjelder fortsatt begrensningene for siktelinjeoverføringer, men fordi signalene går via en repeaterstasjon, kan det mulige området være større, og potensielt doble det totale maksimale området opp til rundt 40 nautiske mil.

Dupleks bruker en annen VHF-frekvens for å overføre og motta på.

Eksempel – CH20:

TX = 157 000 MHz

RX = 161 600 MHz

DSC bruker VHF simpleks og er derfor underlagt de samme rekkeviddebegrensningene, men har den ekstra fordelen at digitale meldinger blir sendt. I det store og hele kan man tenke på dette på lignende måte som en tekstmelding på en telefon, men DSC har noen ekstra og betydelige fordeler.

Disse forskjellige overføringsmetodene kan noen ganger føre til forvirring, men som Kevin Soole forklarer, er det mange av de vanlige problemene som er enkle å rette opp. «Noe av det vi hører mye, er at noen har satt radioen sin på en duplekskanal uten å vite det, og mens de kan se en båt bare en nautisk mil unna, kan de ikke høre den selv om den andre båten også er på samme kanal. Det er vanligvis fordi det ikke er noen repeater innen rekkevidde til å videreformidle meldingen på den andre frekvensen.

“Here, the problem is that they don’t realise that they should be on a simplex channel rather than a duplex one. If they were, the frequency that they transmit and receive on would be the same for both boats.”

Avoiding this issue and understanding which channels are simplex and which are duplex is simple according to Leigh. “All of the channel selection charts are installed in our radios, so when you scroll through the channels a duplex channel will have a little duplex icon on the screen.”

Nasjonale kanaler

Spørsmålet om kanalvalg er også viktig. Mens frekvensen som er knyttet til et bestemt kanalnummer er den samme over hele verden, kan antall kanaler som er tilgjengelige for bruk variere avhengig av land, som Kevin forklarer.

«Det som er lovlig i ett land, er det kanskje ikke i et annet. For eksempel har stort sett alle europeiske land sitt eget sett med kanaler som avviker litt fra de som brukes i for eksempel Amerika eller Canada.

Så en radio må ha kanalene lastet inn for det landet den brukes i. I noen land kan det være ulovlig å bruke en bestemt kanal fordi de har reservert den frekvensen for kystvakten eller kommersielle aktiviteter.

Og selv om det er lett å huske dette hvis du har kjøpt en ny radio i utlandet for å bruke den hjemme, er det kanskje ikke så opplagt hvis radioen ble installert på en båt som ble importert fra et annet land. Det er faktisk ikke uvanlig å finne ut at det bare er en håndfull kanaler som faktisk er lovlige å bruke i ditt land. Så det kan bli et juridisk spørsmål.

For å gjøre det lettere å vite at du opererer lovlig, har alle våre nåværende radioer en installasjonsveiviser som tar deg gjennom alle de kritiske tingene som må konfigureres på radioen. Og en av de aller første tingene er hvor i verden du er. I tillegg er kanaldiagrammer oppført i radioens brukerhåndbok for å hjelpe deg med å velge riktig kanal du vil bruke, for eksempel å velge en simpleks- eller duplekskanal. Legg også merke til kanalnavnet – det vil gi deg en idé om hva den kanalen mest brukes til.»

Antenneproblemer

God VHF-ytelse er også avhengig av installasjonen av antennen, da det som Leigh forklarer, kan påvirke radioens kvalitet. «Å ha en radio med dårlig installert antenne er som å ha en fancy bil med flate dekk. Bilen kan være rask, men hvis dekkene er flate, vil den ikke fungere noe særlig bra.

Antennen er trolig den viktigste delen av installasjonen. Hvis du har dårlig forbindelse til antennen eller har dårlig kvalitet fra radioen til antennen, vil ytelsen bli påvirket.

Det er lett å undervurdere effekten av strømtap med en billig koaksialantennekabel. «En vanlig kommentar er at folk sier at de kan overføre, men at de ikke blir hørt og antar at det er et simpleks- eller dupleksproblem. Men ofte er årsaken at de har en dårlig antenneinstallasjon. En koaksialkabel av høy kvalitet kan utgjøre en stor forskjell.»

Plasseringen av antennen er også viktig, som Kevin forklarer. «Jo høyere antennen er, desto bedre påvirker den overførings- og mottaksområdet. Men det er også viktig å vurdere hvilke andre gjenstander som kan hindre antennene. Vi hadde et tilfelle der en antenne var montert på den ene siden av båten med en skorstein i midten. Kystbasestasjonen de ønsket å kommunisere med, kunne høre dem gå opp kanalen, men ikke høre dem komme nedover kanalen fordi antennen var på den andre siden av skorsteinen.» Tilkoblinger kan også forårsake problemer hvis de ikke vedlikeholdes riktig.

«Det er viktig å sjekke antennetilkoblingene dine også», sier Leigh. «Spesielt antennekabelkontakten på radioen og kabelkontakten på antennen. Avhengig av hvor antennen er montert, kan kabelforbindelsen utsettes for en del vann som noen ganger kan trenge inn i kontakten. På den måten får man lett korrosjon som vil forårsake problemer. Og selv om det kan se helt greit ut på utsiden, er det kanskje ikke det på innsiden, så regelmessig sjekk er en god idé.

Laurie Bates

BE MSc CENG MIET

Lauries engasjement for elektronikk har vart like lenge som karrieren hans. Etter å ha studert elektronikk og elektroteknikk ved Auckland University, tilbrakte han 20 år i New Zealands marine og studerte til en mastergrad i Explosive and Ordnance Engineering ved Cranfield University (Storbritannia). Med et vell av spesialisert radarkunnskap, og etter å ha arbeidet i forsvarsindustrien, ble han ansatt i Navico der han nå er produktdirektør i Simrad.

Craig McMillan

PRODUKTEKSPERT

Etter en luftfartskarriere i New Zealands luftstyrke, jobbet Craig som distributør av Simrad og B&G-produkter i 20 år før han begynte i Navico som produktekspert. Denne rollen har han hatt de siste seks årene.