Hva autopiloten kan gjøre for deg.

Forstå det grunnleggende og viktigheten av kalibrering

Trykk på knappen og reis hjemover.
For mange av oss er det grunnleggende formålet med en autopilot å gjøre livet enklere når vi har hatt det morsomt. Men moderne piloter klarer mye mer, spesielt når det blir tøft.

Med en enkel flerfunksjonsskjerm og en håndfull knapper som utgjør brukergrensesnittet, ser det ikke ut til at dagens autopiloter har endret seg så mye i løpet av årene. Men hvordan det egentlig fungerer er langt mer avansert enn du tror og er i stand til mye mer enn bare å styre på rett kurs i rolig vann.

Kommunikasjonssystemene har sett betydelige fremskritt med mer avanserte måter å distribuere signaler mellom sensorene og prosessorene på, noe som har bidratt til å forbedre ytelsen.

«For mange brukes autopiloten til å gjøre den kjedelige delen – å styre rett frem – som selvfølgelig er en stor fordel. Men en av de nyttigste funksjonene er muligheten til å korrigere kursen slik at båten ikke kjører ut av kurs,» forklarer produkteksperten Tonnes Haavarsen hos Simrad®.

«Med andre ord, tenk deg å kjøre over en bred elv der vannstrømmen går mot deg. Ingen-avdriftsfunksjonen lar deg komme til det punktet der du ønsker å ende opp på den andre siden av elva, uten å bli feid av banen. Her ville piloten styre en rett linje over bakken og kompensere for eventuell motstand på tvers av banen. Dette er spesielt viktig hvis du vil unngå å bli feid inn i grunne områder eller mot steiner eller fortøyninger.»

Dagens autopiloter kan tilby den elektroniske versjonen av et ekstra par hender, fra å ha en nøyaktig retning i vanskelige sjøtilstander til ingen-avdriftsfunksjoner, i tillegg til automatiserte styringsmønstre som vil utføre en rekke nøyaktige manøvre.

Men for å få mest mulig ut av disse funksjonene, må du sørge for at det grunnleggende er på plass, i tillegg til å lære deg å forstå noen av de viktigste aspektene for hvordan autopilotene fungerer.

«Fra brukerens ståsted har de mest åpenbare endringene blitt mindre, og skjermene har nå fått farge,» forklarer produktsjef Eirik Hovland. «Interessant nok ble de mest brukte algoritmene utviklet for en stund siden og brukes ennå, selv under vanskelige forhold. Men det er kompass- og sensorsiden som har endret seg mest. Et eksempel på dette er at mens vi tidligere ville ha brukt et magnetisk kompass, bruker vi nå solide bevegelsessensorer og i noen tilfeller et GPS-kompass.

«Med bedre skjermer og mer integrering, er det enklere å visualisere situasjonen og omgivelsene, noe som gjør at du kan bruke noen av autopilotfunksjonene bedre,» sier Eirik. «Bak kulissene har det også vært forbedringer i pumper og strømforbruk. Det ligner på det som har foregått i bilene våre. Vi ser lite av det som skjer under panseret, og den grunnleggende kjøreprosessen forblir den samme, men det har skjedd klare fremskritt i måten de håndterer ting på og fungerer.

«I en bil er imidlertid alle instrumentene tilkoblet, kalibrert og klare til bruk. Utenom synkronisering av telefonen, forventer du ikke å måtte konfigurere noe annet. I en båt er den annerledes.

«Selv om mange byggere er veldig flinke til å sørge for at systemene er kalibrert og konfigurert riktig, er det ikke alltid tilfellet for eiere. Kalibrering av kjerneinstrumentene er et viktig startpunkt for alle båter, store eller små, seil eller krefter.»

Bunnlinjen er klar, moderne elektronikk kan gi betydelige fordeler, men fordelene er vanskelige å bruke hvis piloten og kompasset ikke er satt opp riktig fra starten. Får å få mest mulig ut av autopiloten, begynner du med å lære deg litt mer om hvordan systemet fungerer, hva det krever fra deg og viktigst av alt, hvordan du konfigurerer det riktig.

Kalibrering er nøkkelen

«Dårlig eller ikke-eksisterende kalibrering er et vanlig problem,» sier Eirik. «Vi ser mange autopiloter som er dårlig justert, men vi kommer også over en rekke forventninger fra eierne. Noen er glade hvis pilotene styrer båten omtrent der de vil ha den, mens andre ønsker en nøyaktighet på pluss eller minus en halv grad.»

Forståelig nok vil det spesifikke nøyaktighetsnivået som kreves, variere avhengig av hva du bruker pilotene til, men uansett hvilken ende av skalaen du ligger på, så er prinsippet det samme. Kalibrering av kompasset er det viktigste startpunktet, uansett hvilket nøyaktighetsnivå du er ute etter.

Kalibrere kompasset

«Det er viktig å sørge for at kompasset ikke er i nærheten av en stor metallgjenstand, for eksempel motoren. Det er bedre at kompasset er montert nær båtens midtpunkt,» sier Eirik. «Kontroller at det ikke er noen metallgjenstander i nærheten av kompasset. Vi har sendt teknikere langt for å finne ut av problemet, bare for å oppdage en verktøykasse ved siden av kompasset.»

Kompasskalibreringen er ukomplisert. Brukerveiledningen vil forklare hvordan du setter opp modusen for automatisk kalibrering, men prosessen innebærer i hovedsak at båten snur seg i sirkler et par ganger med konstant hastighet. Dette vil fjerne alle magnetiske feltavvik.

Trenger autopiloten justering utover kalibreringen?

Finn først ut om piloten styrer rett frem. Du må finne ut av dette over en rekke hastigheter, spesielt for planende båter som kan endre egenskapene sine med fart.

«Hvis båten har problemer med å holde en konstant styrekurs, må du kontrollere styringssystemet,» sier Tonnes. «Ingen kalibreringsjusteringer vil korrigere slark i styresystemet. For hydraulikksystemer må du forsikre deg om at det ikke er noen luftbobler i systemet. Hvis det er mekanisk, må du sørge for at det ikke er slakk i systemet.»

«Det er også viktig å kontrollere rorresponssystemet. Kontroller at det heller ikke er noe slakk eller slark, siden dette vil påvirke informasjonen som sendes tilbake til autopiloten.

«Det er også verdt å merke seg hvordan rorfølersystemet er montert. Ideelt sett bør den stå i rette vinkler mot rorpinnen, da dette gir den beste sjansen for lineær rorføler. Med andre ord måles hver grad av rorpinnen som en grad av rorfølerenheten. Når det er sagt, hvis den ikke er montert i en riktig vinkel, vil piloten fremdeles kunne kompensere og kalibrere tilbakemeldingssignalene og matche dem til det rorpinnen gjør. Hvis du monterer den i riktig vinkel, reduseres faren for feil eller forvirring.»

«Når kompasset er kalibrert, kan du kalibrere rorsensoren og deretter kalibrere autopilotparametrene for å ta hensyn til skrogdynamikken,» sier Eirik. «Selv om dette er et av de finere kalibreringspunktene som tidligere hadde behov for at noen med erfaring kalibrerte det, slik at det skulle bli så nøyaktig som mulig, har moderne instrumenter heldigvis en funksjon for automatisk kalibrering for å oppnå dette, noe som gjør prosessen mye enklere.»

Eirik Hovland

Produktsjef

Han er en erfaren seiler og motorbåtfører, basert i Egersund, med kompetanse i både fritids- og kommersielle autopiloter. Han startet arbeidet med autopiloter som en programvareutvikler før han ble en systemtekniker, hvor en stor del av arbeidet hans innebar validering av autopilotsystemer.

Tonnes Haavarsen

Produktekspert

Etter å ha startet opp i 1978, har han fått masse kunnskap om autopilotsystemer og har sett en betydelig utvikling i dette feltet. Han er også basert i Norge, og har i hovedsak fokusert på den tekniske siden på en rekke fritids- og kommersielle autopiloter.